Perfucked

For hver overgang i livet mitt, det være seg ny årstid, ny uke, nytt år, ny alder, og nå ny ferie, faller det seg helt naturlig for meg å starte et nytt (og bedre) liv. Jeg liker å starte et nytt og bedre liv så ofte jeg kan. Jeg legger som regel inn nye rutiner når dette behovet melder seg. Det går gjerne i endring av livsstil og om lure triks for å få hverdagen til å gå lettere rundt. Nå som jeg har sommerferie handler mitt nyeste liv om å få sommerkroppen. Vi reiser til Paris på mandag, så jeg har ganske god tid på meg. Jeg kom akkurat hjem fra en jentetur til Bulgaria. Datteren min og jeg reiste dit sammen med en venninne av meg og datteren hennes. I forkant av den turen, og egentlig mesteparten av våren, har jeg jobbet for å nå “all inclusive-kroppen”. Det krevde en god dose selvdisiplin, men jeg kom i mål like før avreise. Så jeg tror det skal gå bra denne gangen også. Det gjelder å prøve å komme seg inn i det moduset omgivelsene krever. Det sier seg selv at storbyferie til Paris krever en annen standard til kropp enn en chartertur til sydenland. Jeg har selvfølgelig full kontroll.

Den beste måten man kan oppnå sommerkroppen på er å ikke spise noe godteri, og trene så ofte man kan. Man burde selvfølgelig ligge unna alkohol også.

Det er ingen problem å la være å spise søtsaker. Jeg er egentlig ikke så glad i det uansett. Men jeg har det som en regel at man må få unne seg noe på lørdager. Og hvis man blir invitert i bursdag, eller på besøk, så synes jeg det er uhøflig å takke nei når man blir tilbudt noe. Noe det for øvrig er uansett hvor man er, og hvilken situasjon man befinner seg i. For eksempel hvis man drar på kafé med en venninne, og hun kjøper et kakestykke. Da synes jeg det blir litt smålig av meg hvis hun må sitte og spise det helt alene. Hvis du er på besøk hos noen på en helt vanlig ukedag, og du får servering der. Da synes ikke jeg det er god folkeskikk å avslå det som blir satt foran deg heller. Det blir også en del turer til byen når man har fri. Da er det ikke alltid så lett å planlegge måltidene, så da er det ganske greit å ta en liten sjokolade bare for å stabilisere blodsukkeret.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Alkohol er heller ikke noe problem å holde seg unna. Jeg tar meg kanskje et glass vin til maten i ny og ned. Så blir det jo litt i festlige lag, som fødselsdager feks. Og hvis jeg er på festival. Da synes jeg det er veldig hyggelig å ta meg en kald øl hvis det er veldig fint vær.

Det er så fint å ha et slikt mål når man har fri. Da er det mye enklere å holde seg til rutinene. Verken jobben eller andre ting står i veien og saboterer.

Nå er vi ca én måned inn i ferien, og alt går etter planen. Vi har, som sagt, vært i Bulgaria en uke. Der har vi levd på all inclusive, og jeg regner med at det vi har spist der er etter helsedirektoratets anbefalinger. I tillegg har jeg beveget meg en god del mens vi var der. Jeg har gått fra hotellrommet, til bassenget, så til kafeteriaen, og tilbake til bassenget igjen. En slags sirkeltrening. Svigermor kom på besøk samme dagen som vi kom hjem derfra. I dag har hun bursdag: Gratulerer med dagen! 🙂 Etterpå skal vi på Buktafestivalen. I morgen og lørdag også. Da blir det en del gåing, både til og fra, og inne på festivalområdet. Da får jeg mye gratis trening, så den delen slipper jeg å tenke på de neste dagene. Så reiser vi, som sagt, til Paris på mandag.

Siden jeg skal være så mye i aktivitet vil nok sommerkroppen komme helt uten anstrengelse. Når vi kommer hjem er det bare å legge seg i hardtreninga igjen. Da er det julekroppen som er målet.

Ha en fortsatt fin ferie, alle sammen!

Dette blir et kort lite innlegg bare for å annonsere vinneren av årets rebusløp: og vinneren er (hold dere fast): MEG!! Etter mye leting og frustrasjon dukket de endelig opp. Det er også kommet fram hvem det var som hadde gjømt dem sist. Det var også (hold dere enda mer fast) MEG!! De lå sammen med de andre “roteskuffgreiene” i en gammel lekekasse gjømt inni boden. Jeg føler meg veldig lettet, og siden i morgen er min første feriedag, kunne det ikke skjedd på et mer passende tidspunkt. Jeg vil gjerne få takke alle som har støttet meg underveis i denne prosessen. Dere har heiet meg fram til seier. Dere er også vinnere! Tusen takk!

Jeg kan meddele at jeg i løpet av denne perioden også er blitt kåret til vinneren av Hvor i huleste har vi gjort av sommerklærne-, Hvor har alle skrujernene tatt veien-, og Hvor i svarte var det jeg la pc-laderen-konkurransen.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Jeg må virkelig beklage at det har gått så lang tid siden jeg har skrevet innlegg i bloggen. Dere skjønner det at jeg har vært opptatt med en årlig tradisjon vi har i familien. Det er et slags rebusløp som går over en ubestemt tidsperiode:

Leken går ut på å lete etter en bestemt ting, og når man har funnet den, vinner man en flott premie. I år er faktisk premien en tur til Paris. Vi har hver vår tur til å gjemme gjenstanden, i forkant. Det morsomme med denne leken er at det faktisk ikke er noen i familien som vet hvem som har gjemt den fra år til år. I fjor var det meg. I år kan det være hvem som helst. Vi pleier å gjemme den allerede i august, året før, slik at den som har gjemt den skal få anledning til å glemme hvor den er, og dermed få like stor glede av letingen som de andre. Så må man legge ut små spor i form av ledetråder, så vi har noe å gå etter. Ofte er det ikke før vi har funnet gjenstanden at vi får svar på hvem det var som gjemte den sist. Det er like spennende hvert år. I august 2014 hadde vi akkurat flyttet, så i år er det ekstra spennende. Til og med min mor har engasjert seg denne gangen.

Man kan sammenligne leken med tampen brenner, bortsett fra at det er ingen som forteller deg når det blir varmere. Du må bare lete litt hver dag, og føle deg fram. Morsomt.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Det er for det meste jeg som konsentrerer meg om å analysere ledetrådene, siden jeg er den mest tålmodige i familien. Jeg kan spørre de andre om bistand underveis, men siden dette er en konkurranse holder alle kortene tett inntil brystet.

Det er litt forskjellig fra år til år hvor lang tid det tar å komme seg gjennom dette rebusløpet. Noen ganger kan det ta bare én uke før vi er i mål. Årets lek har vart siden februar.

I det siste har jeg følt at jeg har vært med i The Hunger Games. Deltakerne har ikke fått lov til å drepe hverandre, men intensiteten i leken genererer den samme type adrenalin, og av og til kan konsekvensene av dagens uløste gåte få noen av rommene i huset til å minne om ruinene i District 13 (se bildet under). Dessuten falt de andre deltakerne fra i midten av mars. Så nå er det bare meg igjen. May the odds be ever in my favor.

Denne tradisjonen er veldig utmattende, og jeg må ta noen pauser innimellom. Da får jeg ikke sove i dagesvis fordi jeg er så spent på hvem som bli vinneren i år. Dette er uhyre nervepirrende, forstår dere. Ingen år er like. Man vet aldri hva utfallet blir. Premien er, i tillegg, også veldig attraktiv i år.

Siden leken aldri har vart så lenge som den har gjort i år, og jeg har nedlagt så mange timers arbeid i dette, tror jeg faktisk jeg skal reise til Paris alene, hvis jeg vinner. Heldigvis går ikke fristen ut før i begynnelsen av juli, så jeg har fortsatt god tid og godt mot.

Det er altså dette som har opptatt meg mesteparten av 2015. Så jeg beklager, igjen, at jeg ikke har fått publisert noe her inne. Om vi har et navn på rebusløpet? Javisst: Hvor i helvete har vi lagt passene denne gangen?

Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe om huset mitt. Vi holder for tiden på med planlegging av hva vi skal gjøre med toppetasjen. Som jeg har nevnt før, bestemte vi oss for å “bo oss inn” før vi tok noen drastiske avgjørelser. Det holder vi enda på med.

I dag vil jeg presentere dere for den andre passasjen. Selve inngangsporten til toppetasjen. Alt som skal opp, må gjennom denne. Kall det gjerne for en slags skjærsild. Her er det ikke hva som helst som slipper gjennom. Vi har én regel her i huset: Skal det opp, skal det være topp.

Jeg er så glad for at vi har denne andre passasjen i huset vårt. Den går parallellt med den første passasjen, som jeg har blogget om tidligere. I motsetning til den andre, som fører nedover i huset, så fører denne opp. Når du går gjennom her så kommer du først til badet, så kommer du til trappa, som går opp til kontoret og de tre soverommene. Dette er, med andre ord, passasjen som fører til det aller helligste.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Det jeg elsker med denne passasjen er det at den er så smal. Noen ville kanskje sagt at den satte begrensinger, men det synes ikke jeg. Jeg ser sjelden begrensninger. Ikke utfordringer heller. Jeg ser bare nye muligheter til å være kreativ. Her ser dere for eksempel at inngangsdøra er så nær badedøra, at den lett kan brukes som tørkestativ til håndklær uten at du i det hele tatt trenger å gå ut av badet. De hvite veggene og den fine belysningen gjør at rommet føles ganske mye større enn det egentlig er. Hvem skulle trodd at det bare er 76 cm fra vegg til vegg? Et vakkert rom er det. Her tilbringer jeg mye av hverdagen min.

Dere skulle sett da vi flyttet inn her, så mye moro vi hadde i dette rommet. Det som var det aller morsomste var da vi skulle bære inn senga til datteren min. Det er en rammemadrass på 120 cm, og den kan naturligvis ikke skrus fra hverandre på noe vis. Som dere ser så er det en 90 graders vinkel i trappa. Siden både passasjen og trappegangen videre er relativt smal, så er det ikke bare å bære møblene rett opp. Nei, her måtte vi være kreative.

På motsatt side av badet er det en væranda, så det andre vi prøvde var å ta senga ut der først. Så hadde vi planlagt å bære den opp trappa på langs etterpå. Det var litt morsomt, fordi det gikk ikke. Passasjen var for smal, så det gikk ikke å snu senga tilstrekkelig. Da traff den veggen på andre siden. Det synes vi var veldig morsomt. Det første vi hadde prøvd var naturligvis å bære senga rett opp trappa både på langs og i høyden, men det gikk ikke siden det var så smalt. I tillegg begynner skråtaket allerede nederst i trappa, så vi kunne ikke løfte madrassen over oss heller. Dette synes vi var så spennende at vi glemte helt av å ta pause underveis. Siden passasjen bydde på så mange forskjellige muligheter til løsninger på vårt mål, så holdt vi på en god stund før vi kom fram til den riktige. Jeg kan faktisk ikke huske den dag i dag hvilken av de uhorvelig mange alternativene vi kom på som ble det vi valgte til slutt, men senga står oppe på soverommet nå.

Nå snakker vi om å lage en tv-stue/gjesterom der vi har kontor. Jeg gleder meg kjempemye til å finne den riktige sovesofaen <3

Elevene mine holder på å analysere reklamer for tiden. Blant annet denne gamle reklamen for Tine Engfrisk. Da jeg så den igjen, minnet den meg om den dagen vi bærte opp rammemadrassen. Det var kanskje den romantiske stemninga som gjorde at jeg ble påmint det.

Da var tiden for neste års nyttårsforsett inne. Jeg har lenge prøvd å komme på noe jeg burde bli bedre på, men uten hell. I dag kom jeg endelig på noe. Jeg har faktisk én dårlig egenskap: jeg er litt for flink til å fortelle andre (les: de/den som måtte føle seg truffet (les: ikke du, Silkesvarten) ) hva de burde bli bedre på. Det skal jeg herved slutte med. Altså, årets nyttårsforsett er ikke fortelle andre hva de burde bli bedre på. Heldigvis har jeg en jobb som lar meg gjøre akkurat det.

Ps! Jeg klarte det ikke. Godt nytt år, allesammen!! Takk for det gamle!

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Jeg er lærer. De travleste månedene i året for meg er juni og desember. De to første ukene av desember gikk til å vurdere to bunker med norsktentamener, og å sette karakterer for første termin. Jeg hadde ikke tid til å bake eller kose meg med julegreier. Vi klarte å få pyntet huset i tide, men ikke noe mer enn det. I tillegg hadde jeg man-flu nesten en uke, så jeg hang etter med arbeidet. Jeg hadde tenkt at etter at de to ukene var over, skulle vi mållkose oss supereffektivt den siste uka før julaften. Da skulle vi spille spill, lage alle julegavene, ta husvasken, synge julesanger, bake pepperkaker, se julefilmer, pakke inn julegavene osv osv. Forventningene mine var skyhøye. Jeg var sliten og hadde gledet meg til at alt dette endelig skulle skje. Det jeg ikke hadde tatt med i planlegginga var at vi også måtte planlegge alle måltider og hvor vi skulle være til enhver tid. Dere kan vel tenke dere hvor perfekt og smertefritt alt dette gikk. Nei, vet dere hva. Jeg fikk en kjempeidé til hva vi skal gjøre til neste år. Hvorfor ikke starte juleforberedelsene i november allerede? Kan ikke adventstida starte 1.november i stedet for 1. desember? Det syntes jeg hørtes ut som en strålende idé. Hvorfor skal man stappe alt man skal gjøre på så kort tid? Sånn at man glemmer å kose seg oppi alt. Etter at jeg kom til å tenke på dette, kom jeg på at oktober er forresten en drittmåned her nord. Det er mørkt og trist, og alt er bare kjipt for min del. Kanskje det hadde vært en enda bedre idé å starte adventstida 1.oktober? Jeg presenterte det for familien, og alle synes det var en strålende idé. Vi high fivet på det, og sånn blir det: jula 2015 starter i oktober!

Nå er endelig den deilige adventstida her! Alt blir så mye koseligere i i denne tida. Maten blir bedre, menneskene blir gladere, og husholdningssafta smaker aldri så godt som i førjulstida. Jeg har satt fram den etterlengtede kobberlysestaken, og med det ønsker jeg alle mine lesere en nydelig desember! 💖

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Man-flu er ikke noe å spøke med. Jeg skal fortelle dere at jeg tror at det er vi kvinner som har skapt denne sykdommen.

Etter å ha vært alenemor i så å si ni år, så vet jeg hvordan det er å måtte karre seg gjennom sykdom og fortsatt måtte ta seg av et barn. Det vet jeg at mange kvinner også gjør, selv om de har en mann som burde vært skikket for jobben. Jeg, personlig, tror at mange av de kvinnene der ute som har slike menn kan takke seg selv. Hvis de for eksempel har vært sammen siden videregående, og han har fått livet servert på sølvfat siden da, hvordan kan man da forvente, når man får hus og barn og det som hører med, at mannen plutselig skal bli selvstendig? Og hvordan skal man kunne forvente noe annet enn forventning av oppvartning og endeløs omsorg når de blir syke? Jeg tror for eksempel ikke at menn som bor alene får man-flu, med mindre de fortsatt har en mor som kommer hjem til dem og vasker og lager mat. Bak enhver man-flu står en altfor snill kvinne. Jeg skjønner at det ikke er enkelt, og at jentene som traff sin utkårede på videregående heller ikke visste bedre. De trodde nok det var sånn det skulle være. Derfor tok jeg et bevisst valg, og gjorde alt i en helt annen rekkefølge. Jeg ventet heller til jeg ble voksen før jeg fant drømmemannen min. Jeg lot en annen kvinne ta seg av denne oppdragelsen, for så å la han godgjøre seg litt, til han var klar for overtakelse. Det skal sies at han er oppdratt av flotte foreldre også.

Det som er så fint med å finne drømmemannen i voksen alder, er at man er blitt moden og inteligent nok til å vite hvordan man ikke vil ha det. Mange har kriterier over hvordan man vil at drømmemannen skal være. Da tror jeg man må lete lenge. Jeg har lenge visst hvordan jeg ikke ville ha det. Dette er noe jeg har kommet fram til av erfaring. Jeg bestemte meg også for noen år siden at jeg aldri mer skulle drive med voksenopplæring. Skulle jeg ha en mann, så skulle han være ferdigutviklet når jeg møtte han.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Tilbake til det med man-flu. Jeg har ligget syk siden lørdag, og er først nå begynt å våkne litt til liv. Jeg har hatt vondt i halsen og hostet uten stopp. Jeg har til og med flyttet på eget rom, så jeg ikke skulle holde mannen min våken om natta. Jeg har syntes fryktelig synd på meg selv. På dagtid har jeg ligget på sofaen og ynket meg, blitt servert mat til alle måltider. Jeg har ikke gjort noe husarbeid. Jeg har måtte snakke ofte (de gangene jeg har hatt stemme) om hvor vondt jeg har hatt det. Jeg har til og med klynket i søvne, har jeg blitt fortalt. Det har føltes helt forferdelig. Det var midt oppi dette at det gikk opp for meg: Jeg har fått man-flu! Jeg, som ser på meg selv som en sterk og selvstendig kvinne, har ligget her og syntes synd på meg selv mens min mann har tatt seg av datteren min og husholdningen som den største selvfølge, fordi jeg kan. Dette hadde jeg aldri muligheten til da jeg var alene. Heller ikke med noen annen kjæreste jeg har hatt. Jeg har skutt gullfuglen!! Jeg har vunnet mannen som virkelig vet å ta seg av sin kvinne. Alle skulle vært så heldige at de hadde muligheten til å få man-flu av og til. Fordi man fortjener det.

Når vi snakker om menns helse: På lørdag arrangerer Movember Tromsø veldedighetskonsert på Driv. Det koster 200,- Kom kom!!

https://www.facebook.com/events/1451946631749746/?ref_dashboard_filter=upcoming

#mannenmin #silkesvarten #familie #perfucked #manflu #syk #movember

Det er vel et allment fenomen at kvinnen gjør mest av husarbeidet i hjemmet. Både i vårt land og i hvert fall i andre land. Det er også ofte slik at kvinnen ikke alltid er fornøyd med det arbeidet mannen gjør når han først slår til. Det synes jeg er veldig trist.

Det er nok mange norske menn der ute som føler at de ikke strekker til når fredagsvasken skal gjennomføres. Det blir ofte masing og krangling i forkant av en slik hendelse. Jeg er stor motstander av denne måten å undertrykke mennene våre på. Jeg har derfor funnet på en glimrende måte å unngå dette.

Jeg vil ikke at mannen min skal føle seg nedverdiget. Jeg vil at han skal føle mestring i hverdagen, slik at vi kan få en god balanse i hjemmet vårt. Derfor passer jeg alltid på å ikke gjøre mer husarbeid enn han. Jeg har laget en liste som jeg har hengt på kjøkkenskapet, slik at vi har kontroll på dette.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Overskriften er Dette har jeg gjort for fellesskapet i dag. I den første kolonnen står navnet til datteren min. Der kan hun skrive alt hun har gjort for fellesskapet. For eksempel støvsuge, tørke støv, brette håndklær osv. Hvis hun har gjort fem ting for fellesskapet i løpet av en uke får hun femti kroner. Denne lista ble hengt opp i overigår, så hun har ikke fått gjort noe enda.

I den midterste kolonnen står navnet til mannen min. Der kan han skrive alt han har gjort for fellesskapet. Det kan for eksempel være: lage middag, vaske badet, hente barn osv. Den siste kolonnen er til meg. Der skriver jeg tilsvarende som mannen min.

Det som er så genialt med dette systemet er at det er én linje for hver “aktivitet” man han gjort. Så da er det bare for oss å se om vi begge er kommet ca like langt ned på lista. Her passer jeg alltid på å ikke komme særlig mye lengre ned enn mannen min. Dette for å ivareta hans selvfølelse. Hvis jeg kommer mye lengre ned enn han vil han bli stresset. Jeg passer også alltid på å gi han mye ros når han har vært flink.

Etter at jeg innførte denne lista føler jeg at vi har fått en mye bedre harmoni hjemme hos oss. Hvis jeg tenker at nå burde jeg få unna rotet i boden, eller hvis jeg ser en hybelkanin under sofaen, og tenker at jeg burde vaske. Så går jeg alltid bort til lista først for å se hvordan balansen er. Hvis jeg da ser at jeg er et par hakk forbi han, så lager jeg meg heller en cappuccino og setter meg i sofaen med en god bok. Slik at ikke han skal få dårlig selvtillit.

#likestilling #liste #husarbeid #tips #vaske #støvsuge #familie #hjem #kjærliget #mannenmin

Heisann hoppsann! Innlegget i dag blir ganske kort. Jeg hadde bare lyst å fortelle litt om dagen min.

Datteren min var i bursdag i to timer på ettermiddagen i dag, og da så jeg mitt snitt til å få gjort unna litt husarbeid. De gangene man får ånden over seg må man bare smi mens jernet er varmt, og hive seg rundt. Da føles det alltid så godt etterpå. Da kan man legge seg ned på sofaen med god samvittighet og bare nyte resten av kvelden.

Jeg la merke til at bladene under sofabordet var veldig uorganisert, så jeg samlet dem sammen i en rett bunke. Jeg kjente at i dag var ikke dagen for å gjøre noe med sokkene som lå under bordet, så jeg lot dem bare ligge. Etterpå tok jeg meg en velfortjent hvil på sofaen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Her ser dere et før- og et etterbilde:

Før                                                 Etter

Hva har dere gjort i dag da? 🙂

#interiør #rom123 #bonytt #boligpluss #teakbord #sokk #omg #flossteppe #skandinavia #sofa