Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe om huset mitt. Vi holder for tiden på med planlegging av hva vi skal gjøre med toppetasjen. Som jeg har nevnt før, bestemte vi oss for å “bo oss inn” før vi tok noen drastiske avgjørelser. Det holder vi enda på med.

I dag vil jeg presentere dere for den andre passasjen. Selve inngangsporten til toppetasjen. Alt som skal opp, må gjennom denne. Kall det gjerne for en slags skjærsild. Her er det ikke hva som helst som slipper gjennom. Vi har én regel her i huset: Skal det opp, skal det være topp.

Jeg er så glad for at vi har denne andre passasjen i huset vårt. Den går parallellt med den første passasjen, som jeg har blogget om tidligere. I motsetning til den andre, som fører nedover i huset, så fører denne opp. Når du går gjennom her så kommer du først til badet, så kommer du til trappa, som går opp til kontoret og de tre soverommene. Dette er, med andre ord, passasjen som fører til det aller helligste.

Det jeg elsker med denne passasjen er det at den er så smal. Noen ville kanskje sagt at den satte begrensinger, men det synes ikke jeg. Jeg ser sjelden begrensninger. Ikke utfordringer heller. Jeg ser bare nye muligheter til å være kreativ. Her ser dere for eksempel at inngangsdøra er så nær badedøra, at den lett kan brukes som tørkestativ til håndklær uten at du i det hele tatt trenger å gå ut av badet. De hvite veggene og den fine belysningen gjør at rommet føles ganske mye større enn det egentlig er. Hvem skulle trodd at det bare er 76 cm fra vegg til vegg? Et vakkert rom er det. Her tilbringer jeg mye av hverdagen min.

Dere skulle sett da vi flyttet inn her, så mye moro vi hadde i dette rommet. Det som var det aller morsomste var da vi skulle bære inn senga til datteren min. Det er en rammemadrass på 120 cm, og den kan naturligvis ikke skrus fra hverandre på noe vis. Som dere ser så er det en 90 graders vinkel i trappa. Siden både passasjen og trappegangen videre er relativt smal, så er det ikke bare å bære møblene rett opp. Nei, her måtte vi være kreative.

På motsatt side av badet er det en væranda, så det andre vi prøvde var å ta senga ut der først. Så hadde vi planlagt å bære den opp trappa på langs etterpå. Det var litt morsomt, fordi det gikk ikke. Passasjen var for smal, så det gikk ikke å snu senga tilstrekkelig. Da traff den veggen på andre siden. Det synes vi var veldig morsomt. Det første vi hadde prøvd var naturligvis å bære senga rett opp trappa både på langs og i høyden, men det gikk ikke siden det var så smalt. I tillegg begynner skråtaket allerede nederst i trappa, så vi kunne ikke løfte madrassen over oss heller. Dette synes vi var så spennende at vi glemte helt av å ta pause underveis. Siden passasjen bydde på så mange forskjellige muligheter til løsninger på vårt mål, så holdt vi på en god stund før vi kom fram til den riktige. Jeg kan faktisk ikke huske den dag i dag hvilken av de uhorvelig mange alternativene vi kom på som ble det vi valgte til slutt, men senga står oppe på soverommet nå.

Nå snakker vi om å lage en tv-stue/gjesterom der vi har kontor. Jeg gleder meg kjempemye til å finne den riktige sovesofaen <3

Elevene mine holder på å analysere reklamer for tiden. Blant annet denne gamle reklamen for Tine Engfrisk. Da jeg så den igjen, minnet den meg om den dagen vi bærte opp rammemadrassen. Det var kanskje den romantiske stemninga som gjorde at jeg ble påmint det.