I dag var jeg heller ikke på jobb. Jeg var hjemme med gutten min på 19 måneder. Han kunne ikke være i barnehagen fordi han har hatt diaré. Han er i helt fin form, men barnehagens retningslinjer sier at han må være hjemme i 48 timer etter siste ladning. Han er en veldig aktiv gutt, og har ikke vært ute av huset på tre dager. I tillegg er han den type gutt som spiser godt, selv om han er syk. Så han har energi. Mye energi. Han er klar for å utforske verden, igjen. Så det har han gjort i dag. Inne. Koselig? Joda, det kunne det vært. Men dere skjønner at jeg har også vært hjemme med tvillingsøstra. Hun har ikke diaré. Men hun har 39 i feber, og har bare ville ligge på mamma. Å kose, og se på TV, og sove. Mens hun har gjort dette, har Turbo-Arne vært sulten, nysgjerrig, rampete og oppfinnsom.

“Men sover ikke barn mye når de ikke er i slag?” Joda, det gjør de. Turbo-Arne sov i tre timer, og Skurke-Guri i fem, til sammen. Hun sov fra ni til tolv, han fra tolv til tre, og hun igjen fra tre til fem. Så det skal ikke stå på det. Søvn får vi nok av. Jeg ble glad da fjortisen kom hjem fra skolen kl.14. Hun hadde dessverre litt mye på tapetet i dag da. Det var mye som måtte ordnes. Hun har bursdag i morgen, forstår dere. Hun hadde ikke en gang tid til å henge av seg da hun kom inn, eller rydde opp etter seg da hun hadde spist. Hun måtte gjøre seg klar til bursdagsselskapet sitt, som skulle være i kveld. Jeg er ikke invitert.

“Det ble vel bedre da mannen kom hjem fra jobb?” Joda, det kunne det blitt. Men han måtte være på jobb til i morgen, stakkars. Han er på tillitsvalgtkurs, forstår dere. Utenbys. Dere visste ikke at han var tillitsvalgt? Nei, det visste ikke jeg heller. Vi snakket om det, og jeg sa at jeg ikke hadde fått med meg at han var tillitsvalgt. Da sa han at det var han da ikke heller. Men han ville veldig gjerne lære seg om det likevel. I Alta.

Nå er heldigvis denne innholdsrike dagen snart over, og jeg skal legge meg på sofaen å spise restene av Big One, som jeg stekte meg tidligere i dag. Den ligger urørt på kjøkkenbenken. Så skal jeg mimre tilbake 14 år i tid da jeg akkurat på denne tida lå og presset ut fjortisen, som i skrivende stund er ute og spiser bursdagsmiddag på restaurant med sine venner. Jeg spanderer selvfølgelig.

Ha en fortsatt fin kveld!