Tvillinger om bord! Livet er snudd på hodet. Neida, ikke på hodet. Det tok en dobbel salto med helskru, og landet med et mageplask i en snøkuleby. Snøkulebyen fikk en god fillerist, så livet gikk i tusen knas, og blandet seg med all snøen. Så dalte det sakte ned, blant vakre snøkorn, og landet som et deilig teppe rundt hele vår tilværelse. Vår oppgave er å plukke det opp, og få livet på rett kjøl igjen. Vi må sette på plass bitene der de skal være. Hver dag. I prioritert rekkefølge. Vi får aldri tid til å legge alle bitene på plass da. Vi begynner på nytt hver morgen, så holder vi på så lenge vi klarer før vi segner om på kvelden. Alt i prioritert rekkefølge. Fra vi står opp.
I dag fant jeg ut at jeg skulle prøve meg på en dusj. Begge barna var våkne. Jeg la lekematta deres på badegolvet, og tenkte de kunne få ligge å gurgle der litt. Det gjorde de. I to minutter. Da ble de plutselig kjempesultne begge to. Samtidig. I løpet av ti sekunder var lillebror døden nær i følge primalskrikene hans. Lillesøster var hakk i hæl. Da var det bare å begynne å prioritere igjen. Hva er viktigst å få vaska? Håret eller resten av kroppen? Jeg har funnet ut at om jeg får vaska ansiktet og rumpa minst én gang annenhver dag, så skal jeg si meg fornøyd. Så nå sitter jeg her. Med begge puppene ute. Ingen deodorant, håret i strikk, ingen fuktighetskrem. En tvilling har stumpa av, på meg. En spiser fortsatt, med bæsj i bleia. Men jeg har to perfekte bebiser, og rent ansikt og rumpe. Hva annet kan man be om? 💕
