Dette blir et kort lite innlegg bare for å annonsere vinneren av årets rebusløp: og vinneren er (hold dere fast): MEG!! Etter mye leting og frustrasjon dukket de endelig opp. Det er også kommet fram hvem det var som hadde gjømt dem sist. Det var også (hold dere enda mer fast) MEG!! De lå sammen med de andre “roteskuffgreiene” i en gammel lekekasse gjømt inni boden. Jeg føler meg veldig lettet, og siden i morgen er min første feriedag, kunne det ikke skjedd på et mer passende tidspunkt. Jeg vil gjerne få takke alle som har støttet meg underveis i denne prosessen. Dere har heiet meg fram til seier. Dere er også vinnere! Tusen takk!
Jeg kan meddele at jeg i løpet av denne perioden også er blitt kåret til vinneren av Hvor i huleste har vi gjort av sommerklærne-, Hvor har alle skrujernene tatt veien-, og Hvor i svarte var det jeg la pc-laderen-konkurransen.
Jeg må virkelig beklage at det har gått så lang tid siden jeg har skrevet innlegg i bloggen. Dere skjønner det at jeg har vært opptatt med en årlig tradisjon vi har i familien. Det er et slags rebusløp som går over en ubestemt tidsperiode:
Leken går ut på å lete etter en bestemt ting, og når man har funnet den, vinner man en flott premie. I år er faktisk premien en tur til Paris. Vi har hver vår tur til å gjemme gjenstanden, i forkant. Det morsomme med denne leken er at det faktisk ikke er noen i familien som vet hvem som har gjemt den fra år til år. I fjor var det meg. I år kan det være hvem som helst. Vi pleier å gjemme den allerede i august, året før, slik at den som har gjemt den skal få anledning til å glemme hvor den er, og dermed få like stor glede av letingen som de andre. Så må man legge ut små spor i form av ledetråder, så vi har noe å gå etter. Ofte er det ikke før vi har funnet gjenstanden at vi får svar på hvem det var som gjemte den sist. Det er like spennende hvert år. I august 2014 hadde vi akkurat flyttet, så i år er det ekstra spennende. Til og med min mor har engasjert seg denne gangen.
Man kan sammenligne leken med tampen brenner, bortsett fra at det er ingen som forteller deg når det blir varmere. Du må bare lete litt hver dag, og føle deg fram. Morsomt.
Det er for det meste jeg som konsentrerer meg om å analysere ledetrådene, siden jeg er den mest tålmodige i familien. Jeg kan spørre de andre om bistand underveis, men siden dette er en konkurranse holder alle kortene tett inntil brystet.
Det er litt forskjellig fra år til år hvor lang tid det tar å komme seg gjennom dette rebusløpet. Noen ganger kan det ta bare én uke før vi er i mål. Årets lek har vart siden februar.
I det siste har jeg følt at jeg har vært med i The Hunger Games. Deltakerne har ikke fått lov til å drepe hverandre, men intensiteten i leken genererer den samme type adrenalin, og av og til kan konsekvensene av dagens uløste gåte få noen av rommene i huset til å minne om ruinene i District 13 (se bildet under). Dessuten falt de andre deltakerne fra i midten av mars. Så nå er det bare meg igjen. May the odds be ever in my favor.
Denne tradisjonen er veldig utmattende, og jeg må ta noen pauser innimellom. Da får jeg ikke sove i dagesvis fordi jeg er så spent på hvem som bli vinneren i år. Dette er uhyre nervepirrende, forstår dere. Ingen år er like. Man vet aldri hva utfallet blir. Premien er, i tillegg, også veldig attraktiv i år.
Siden leken aldri har vart så lenge som den har gjort i år, og jeg har nedlagt så mange timers arbeid i dette, tror jeg faktisk jeg skal reise til Paris alene, hvis jeg vinner. Heldigvis går ikke fristen ut før i begynnelsen av juli, så jeg har fortsatt god tid og godt mot.
Det er altså dette som har opptatt meg mesteparten av 2015. Så jeg beklager, igjen, at jeg ikke har fått publisert noe her inne. Om vi har et navn på rebusløpet? Javisst: Hvor i helvete har vi lagt passene denne gangen?
