All inclusive i Sunny beach

Da vi var i Sunny beach i sommer lagde jeg reisedagbok på Facebook, på min private profil. Her har jeg samlet sammen alle dagene i ett innlegg. Vi var veldig fornøyde med ferien vår. 

Dag 1:

Jeg har visst reist fra den nye pinkoden min, og er derfor ikke å treffe på telefonen. Jeg sjekker innom her i ny og ned, men hvis det skulle være noe alvorlig viktig kan dere ringe mannen min….eller send han en melding for han tør ikke ta telefonen hvis han ikke vet hvem du er. 

Vi koser oss på ferie! Her er en oppsummering av det siste døgnet:

  • Note to self: ikke kjøp 1 kg m&m på taxfree før du skal reise med fly.
  • Note to self 2: ikke ta ut for mye kontanter i minibanken, i feil valuta ‪#‎iårsomifjor‬
  • Jeg har til nå, bare kjøpt én veske.

😀🏄🌞👪👜💐🍦🍻🏊

 

Dag 2:

  • Det koster like mye for fem pils på restaurant som for leie av én solseng på stranda.
  • Da vi kom hjem i kveld fant vi taket på badet på golvet.
  • Jeg har fortsatt bare kjøpt én veske.

PS!  Det regnet forresten litt i dag. Håper på fint vær i morgen 🌞 #soldans

video:vid20880627131350

 

Note to self: ikke drikk for mye kaffe før du skal sove 😂

video:vid21190525011718

 

Dag 3:

  • Noen kan bade i fire timer uten pause. Da må man tvangssmøres og tvangshydreres.
  • Jeg har tatt med meg for lite bøker.
  • Reima på den ene strandveska ryker snart, så jeg må nok kjøpe meg en ny.

 

Dag 4: 

  • Mannen min og jeg har tatt tyrkisk bad og blitt pleid fra topp til tå. Det var digg!
  • Datteren min og jeg har fått manikyr. Det var også digg!
  • Ett av badehåndklærne våre forsvant på mystisk vis fra hotellrommet i dag. Stuepiken sa at det ikke var henne. Jeg fikk kranglet meg til et nytt. Nå er jeg “den norske møkkakjerringa på rom 234” 👹

 

Dag 5:

  • Badehåndkleet dukket opp igjen. Mysteriet er oppklart. Det lå i den nye sekken datteren min har kjøpt. Hun måtte teste den ut med innhold, måtte jeg vel skjønne.
  • Det nye badehåndkleet jeg kranglet til meg i går, derimot, er nå forsvunnet. Ikke noe mystisk med det. Datteren min slengte det av seg da hun skulle spise is. Man kan vel ikke spise is og ha på seg badehåndkle samtidig, måtte jeg vel skjønne.
  • Hvorfor er det ingen som har fortalt meg at man skal ha høyere solfaktor på rompa?

 

Dag 6:

  • Det har ikke vært noe bading i dag.
  • Vi har vært i Nessebar.
  • Mannen min trodde han skulle bli brunere hvis han brukte solkrem med betakaroten. Det ble han, inni hendene.

 

Dag 7:

  • Datteren og mannen min har spilt minigolf. Han vant!
  • Jeg har skrevet mitt første blogginnlegg på engelsk, og gleder meg stort til å slå gjennom internasjonalt.
  • I skrivende stund tar vi oss en nightcap i bassengbaren på hotellet, for første gang etter å ha vært her i én uke. Det er gratis!!!!??? 🤗😎😀

 

Dag 8:

  • Jeg har lært mannen min hvordan man henger opp håndklær på verandaen. Hvis det er flere som lurer på hvordan det skal gjøres er det bare å se på bildet under. Følg det grønne eksempelet.

  • Vi har tatt med oss for få truser.
  • Datteren min ba om alenetid på hotellrommet. Vi gikk lydig og satte oss i bassengbaren. En stund etter fikk jeg en sms fra Dnb, som ba meg om å ringe dem sporenstreks. Det gjorde jeg så klart. De lurte på om datteren min befant seg i USA for øyeblikket. Det var nemlig noen som hadde prøvd å gjøre en transaksjon i en minibank med hennes visa-kort for 20 minutter siden. Det var siste gang hun fikk ha alenetid på “hotellrommet”.

 

Dag 9:

  • Jeg har ikke peiling på preteen-undertøy. “Wow, mamma! WOW!!!”
  • Mannen min forstår ingenting av det akryliske alfabet.
  • Vi prøvde å ta buss til Burgas i dag. Først fikk vi ikke til. Én av oss ble sur, og dro tilbake til hotellet. Så ringte én av oss til vedkommende, og han kom tilbake. Så fikk vi til likevel. Det ble shopping.

(Vi har fem stk ubrukte Barbie-truser liggende. Angivelig str. 8-14. Hbo 0,-)

 

Dag 10:

  • I dag har jeg har lest over 200 sider. Til slutt kom denne lille vennen og sa at nå fikk det være nok.

  • Datteren min la igjen videokameraet sitt ved bassenget i dag. I går la hun igjen flip flopsene. Dagen før var det badehåndkleet. Jeg er spent på hva det blir i morgen.
  • Jeg liker å flytte solsenga etter sola. Da jeg skulle gjøre det i dag satte mannen min i et brøl. Jeg stoppet opp, og han sluttet å brøle. Så fortsatte jeg, og han satte i et nytt brøl. Først troddd jeg det var fordi han var lei av at jeg flyttet på meg hele tiden, men det var fordi jeg hadde dratt solsenga over tærne hans. To ganger. Han er en mann av få ord, så det er ikke alltid så lett å skjønne hva vil fram til.

 

Dag 11:

  • I går ble vi enige om at datteren min skulle pakke sin egen badebag, slik at sjansen for å glemme noe ved bassenget skulle bli mindre. Resultat: hele badebagen ble igjen. Hun kom opp på hotellrommet med bikinien hun hadde på seg. Ingenting annet.
  • Jeg har kommet til dag 16 i “28 days plank challenge”. I dag var det 120 sekunder som skulle plankes. Jeg klarte det på tredje forsøk, så i dag har jeg planket i fem minutter til sammen 💪
  • I går fant vi på noe lurt man kan gjøre hvis man mener at noen har gått over streken, og det er like før man blir sint. Da har vi laget et kodeord, som et varsku på kommende raseriutbrudd. Hvis det ikke hjelper, får man ta kampen. Slike situasjoner kan for eksempel oppstå hvis noen trenger å få den samme forklaringen, tiende dag på rad, på hvorfor man må ha på seg solkrem.                                                                           

Kodeord: banan

 

Dag 12:

  • I går sang mannen min karaoke for første gang i sitt liv. Han sang “Johnny B. Goode”. Han drepte den, som ungdommen ville sagt, og jeg kjente straks at jeg ble litt ekstra forelsket i han.
  • Her nede har de stillinger med ansvarsområder som overrasker meg, og jeg er nysgjerrig på hvor stor del av budsjettet de tar. Det er for eksempel én ekstra person som tar i mot betaling på bussen, én ekstra person som har ansvar for å sitte utfor supermarkedet og passe på varene som står der, én person som prøver å få mennesker inn i restauranter og én som passer på toalettet på restauranten. 
  • Datteren min får ikke lov til å ta karuseller på tivoli her, fordi mammaen synes det ser ut som de skal falle fra hverandre hvert øyeblikk. Hun fikk lov til å ta berg- og dalbanesimulatoren da.

 

Dag 13:

  • Hva er det med charter-turister og trangen til å bryte denne regelen (se bilde). Jeg har vært på ni charterferier i mitt liv, og det har alltid vært klinumulig å få seg ei solseng med mindre man står opp før fuglene, eller følger samme eksempel som disse idi…*kremt* menneskene.

  • Jeg glemte boka mi på hotellrommet i dag. Det er det verste som har skjedd hele ferien. Jeg ble litt fortvilet, tok meg til og med i å si “fml”, og innså straks at jeg har hatt veldig få bekymringer her nede. Jeg tenkte at den følelsen skal jeg prøve å holde på så lenge jeg kan, så gikk jeg de femti metrene det er å gå til heisen, tok den opp, og hentet boka. 
  • I dag har vi hatt den siste (hele) badedagen, og jeg møtte en veldig klok liten (engelsk) gutt i bassenget, som het Jack. Da vi var ferdig å prate sa jeg “Good bye!” Da svarte han “No, no good bye!” Jeg spurte hvorfor, og han svarte “Because I’m still here, and you’re still there!” Det hadde han jo rett i, så jeg sa “See you later then?” Så smilte han og sa “See you later”, og svømte bort. Det syntes jeg var fint 🙂

 

Dag 13, del 2:

  • Siden det var siste kvelden her i dag, så gikk vi ut på fancy restaurant. Mannen min spiste fisk. Så dro vi på en litt mindre fancy restaurant for å spise dessert. Mannen min spiste lasagne.
  • Datteren min kjedet seg mens mannen min hadde sin “second supper”, så hun holdt seg selv sysselsatt. Personalet ble riktig imponert.

  • I dag har både alle sammen sunget karaoke. Det var skikkelig digg og nå føler vi oss som superstjerner 💥 Datteren min og jeg sang “Roar” med Katy Perry. Vi spikra den på veggen! Mannen min sang “You got it” med Roy Orbison. Spikra den også. Jeg sang “You oughtta know” med Alanis Morisette. Jeg hang den pent opp med dårlig tape på en sliten vegg der tapeten var i ferd med å gå i oppløsning.

Dag 14:

Da var vi endelig kommet hjem, og alle er på plass der de hører hjemme. Vi har hentet kattene hos onkel, og jeg har lagt barnet og mannen.

I går kveld ga vi terningkast på ferien:

  • Mannen min: “Terningkast 5+. Fordi æ ikke fikk potet til fisken i går, fordi pizzamannen på hotellet va sur, og fordi Portugal vant EM. ÅÅÅÅKEIDA, det ble en sekser!!!”
  • Datteren min: “Terningkast 8. Æ vet ikke helt koffor, æ bare syns det.”
  • Jeg: “Terningkast 6. Fordi vi har gjort masse artige ting, og vi har bare krangla én gang. Det va da æ sa at han Gaute va en idiot fordi han sa at alle bussan gikk innom Nessebar.”

 

OG ALLE VAR ENIGE OM AT DET VAR EN FIN TUR!!! 😀😎🌞👌

 

The Little Girl Who Gave a Shit.

Once upon a time there was a little girl. The little girl was very nice, and she loved to help people in need. Her favourite thing in the world was to walk around looking for people she could help. She had a magic wheel barrel with her at all times. The wheel barrel was filled with lots of shit she would use to help the people she met on her way. It was always full, so she would always have plenty of shit to give. When she met poor people or someone who needed help, she gave a shit. Sometimes she ran into bad people, and the little girl was so nice that she gave them shit too. She gave them the most. After she had given them enough shit they would always become better people.

     One day the little girl was walking down the street. She saw a group of bad boys bullying a little puppy dog. The dog was crying and screaming for them to stop, but they wouldn´t listen. The little girl became very mad and walked over to the boys, and told them to stop bullying the little puppy dog. The boys just laughed at her. The little girl became furious. Her wheel barrel was filled up for the day, and she picked up a piece of shit and gave it to one of the boys. Then she gave them another piece, and another. She gave them lots of shit. The boys were just standing there, amazed. They were very impressed with the little girl giving them all that shit, so they decided to be nice instead. They told the little puppy dog they were sorry, and they walked away. The puppy dog was so happy. He ran satisfied towards her, jumping of joy. She gave him a little piece too, and everyone around her understood how much she liked to give a shit.

     She walked further down the street. Suddenly she noticed an old lady trying to cross over. The traffic was getting pretty thick now, and the old lady could only walk very slow. The cars didn´t care, so they didn´t stop. The little girl got very frustrated, and decided she would help the old lady too. She rolled her wheel barrel right into the middle of the street, and forced all the cars to stop. She walked over to the old lady and helped her cross the street. She also gave her a little something from her wheel barrel. The lady was so thankful, and gave the little girl a big hug and thanked her for giving a shit.

The girl felt pretty good about herself as she kept on walking down the street. She was whistling and thinking about the good deeds she had done for the day. All of a sudden her wheel barrel started to act up. It wouldn´t move so smoothly anymore. She also noticed that she only had one more shit to give. She had given all she had to other people. Now she needed more to get through the day. It takes a lot of effort to give this much shit every day. She felt sad and tired. All the cars just drove by, and all the people just walked on by her. No one would help her, no one had any shit to give. The girl felt angry. How could this be? Her friend Karma had always told her that if she gave a shit, others would too. What would she know anyway? All she did was play with her bird all day long.

     Then something great happened. She saw her friend, Karma on the other side of the street. The little girl tried to call on her for help, but it didn´t look like she could hear her. Karma had her bird with her, of course. She always did. She would entertain people by turning and flipping her bird at them. Suddenly she noticed the little girl. She still couldn´t hear her calling because of all the traffic, but she smiled and waved at her. Then she flipped her the bird, right across the street That was the last thing the little girl needed right now, so she flipped it right back. “Thanks for nothing, Karma! You´re a bitch!” she thought to herself.

     The little girl didn´t know what to do. How could she get enough shit together if no one would help her? She started to sweat. It was a very hot day, and the little piece of shit that she had left in the wheel barrel started to smell. There was a lemonade stand a couple of meters in front of her. A woman was sitting there selling lemonade. She had lots of it. She also had a bucked of shit she could have given, but she had decided to keep it all to herself.

     The lemonade lady started to sniff around. “What´s that smell?? she asked. “This whole place is starting to smell like shit, and it isn´t mine.” She noticed the little girl, and said “Hey you! Get out of here! You´re stinking this whole place up!” The little girl got furious. How could this lady talk to her like that? She didn´t know her or anything about all the good deeds she had done all day. The lemon lady didn´t give a shit. So the little girl picked up the last piece she had in her wheel barrel. She was sick of this. She didn´t need any of this shit. She wouldn´t take shit from anyone anymore. So she aimed at the lemonade woman and threw the last piece at her. She wasn´t used to throwing shit at people, only giving, so her aim wasn´t very good. The woman had a pretty nice lemonade stand. It had a big mug of lemonade, some glasses to drink lemonade from, a big sign saying “lemonade”, and a fan for the heat. And would you believe it. The shit hit the fan. There was shit everywhere. On everyone. All over the lemonade stand, all over the lemonade lady. It would take a whole day to get the place cleaned up.  

     The little girl didn´t care. She was done with this shit. So she just left her wheel barrel in the middle of the street, and walked away from it all. The lemonade woman cried at her: “Please! Would you lend me a hand?” The girl turned around, looked at her and said: “No, I can´t, but I can give you this”. Then she gave the lemonade lady one of her fingers. “That´s all you get for not giving a shit”. Then she just walked into the sunset, and the little girl gave a shit, no more.

The end.

 


All the illustrations are made by my daughter: