Det er lørdag. Jeg er på Gran Canaria. Deilig! Sol og varme! Idyll! For et par timer siden lå jeg i senga og så på klokka. Da var den 05:45. Jeg gledet meg til den ble 06:00, for da er det offisielt morgen, og mannen skal stå opp med tvillingene. Nå er klokka 08:03, og jeg har akkurat våknet av hyl og skrik. Det er mannen. Han trenger hjelp. Tvillingene er overtrøtte, og han har utsatt matingen litt for lenge, igjen. Jeg som hadde tenkt å sove. Hvorfor i fasan trenger han min hjelp egentlig? Jeg klarer da helt utmerket å mate dem på egenhånd når han ikke er der.
Plutselig får jeg gutten min i fanget. Deilige babyen min. Jeg koser han i nakken. Det vil han ikke ha noe av. Han snur seg og leter etter maten sin. Den finner han fort, for jeg sitter der i nettoen. Jeg hører jenta mi i det andre rommet. Hun gråter. Og klapper, for det har hun lært seg mens vi har vært her nede. Hun klapper hele tiden. I søvne til og med. I tillegg har hun grått så og si non stop siden vi kom hit. For ikke nok med at hun har lært seg å klappe. Hun har også fått tenner mens vi har vært her. Tre stykker. Vi har vært her i ei uke.
Hva var det vi skulle gjøre i dag egentlig? Vi orker ikke bassenget. Det er ikke oppvarmet, så tvillingene kan ikke bade der. Det var vi ikke klare over før vi kom hit. Det er ikke lov å trø på gresset her heller. Hva faen er det for noe? Ungene er for små til å leke på lekeplassen. De har akkurat begynt å krabbe. De eneste krabbemulighetene de har her på hotellet er på bassengkanten og de kalde flisene på rommet. Stranda er uaktuell. Der har vi vært én gang. De er både for små og for store til å være på stranda. Hvis vi setter de i sanda putter de den i munnen. Hvis vi legger de i uv-teltet kryper de bare ut av det igjen, og ut i sanda, som de putter i munnen. Vi får vel trille oss en tur. Igjen. Eller ta bussen til nabobyen. Igjen.
Babygutten min er ferdig å spise. Nå sover han. Jeg blir liggende i senga med han en stund. Det er jo litt koselig da. De har det ikke like koselig i stua. Det er ikke barnestoler på dette stedet. De må mates på fanget. Lillepia vil ikke spise. Det vil hun aldri når hun er overtrøtt. Da er det bare mamma som gjelder. Det vet vi, begge to. Men han prøver likevel.
«Hva skal vi gjøre i dag?» Tenåring, klokka ni. «Kan vi dra en plass der de har wifi?» Hun ligger i senga til mannen. Hun har kommet inn fra stua, der hun sover, da han sto opp med tvillingene. Det er bare wifi i resepsjonen her. Akkurat grei nok dekning til at mor får launchet mystoryen sin i ny og ne, og akkurat dårlig nok til at tenåringen har tilbringt mesteparten av ferien sin i resepsjonen. Vi må få ordnet med noe skjermtidsregler snart.
Det banker på døra. «Helloooo!!!?» Det er dama fra resepsjonen. «Gaaaaaaute!!! Kan du åpne? Jeg er naken!!» «Neeei, jeg kan ikke! Klara har bæsja!» Jeg spør tenåringen. Hun later som hun ikke hører meg. «You can not hang you towels on the outside of the railing. It is forbidden! Yes! Thank you! Have a nice day!» Hvis du hadde vært på denne siden av døra skulle jeg vist deg hva som var «forbidden», tenker jeg for meg selv. Men hun har gått.
Kanskje vi kan shoppe i dag? Det skulle være shoppingmuligheter her, i følge beskrivelsen. «Shopping» er vel relativt da. Hva vet vel jeg? Jeg som har tatt med meg militærsingleten min som jeg ikke kan huske at jeg noen gang har kjøpt, men den har vært med meg på samtlige sydenturer siden jeg var tyve. Den eneste plassen jeg har sett at man kan shoppe her er på Spar-butikken rett ved siden av. Der har de en liten avdeling med bikinier og baderinger. Ikke helt det tenåringen hadde sett for seg, men det er vel det de mener med «shoppingmuligheter», tenker jeg. Heldigvis har de tre restauranter vi kan boltre oss på her da. Alle har samme meny. Du kan få den på norsk hvis du vil.
Det banker på igjen. «Jaaa!?» brøler jeg. «Cleane?» Kline? Joda, litt klining hadde vært noe. «No, thank you!» svarer jeg. Hva er klokka egentlig? Ja, litt over åtte er den jo. Hvem vasker klokka åtte på en lørdags morgen? Kanskje de gjør det her på Gran Canaria. Her er det deilig. Det er sol og varme. Idyll! Jeg gleder meg til klokka er 22. Da kan jeg legge meg igjen. Topp stemning! Yes! Thank you! Have a nice day!