Tvillinger om bord! Livet er snudd pÄ hodet. Neida, ikke pÄ hodet. Det tok en dobbel salto med helskru, og landet med et mageplask i en snÞkuleby. SnÞkulebyen fikk en god fillerist, sÄ livet gikk i tusen knas, og blandet seg med all snÞen. SÄ dalte det sakte ned, blant vakre snÞkorn, og landet som et deilig teppe rundt hele vÄr tilvÊrelse. VÄr oppgave er Ä plukke det opp, og fÄ livet pÄ rett kjÞl igjen. Vi mÄ sette pÄ plass bitene der de skal vÊre. Hver dag. I prioritert rekkefÞlge. Vi fÄr aldri tid til Ä legge alle bitene pÄ plass da. Vi begynner pÄ nytt hver morgen, sÄ holder vi pÄ sÄ lenge vi klarer fÞr vi segner om pÄ kvelden. Alt i prioritert rekkefÞlge. Fra vi stÄr opp.
I dag fant jeg ut at jeg skulle prĂžve meg pĂ„ en dusj. Begge barna var vĂ„kne. Jeg la lekematta deres pĂ„ badegolvet, og tenkte de kunne fĂ„ ligge Ă„ gurgle der litt. Det gjorde de. I to minutter. Da ble de plutselig kjempesultne begge to. Samtidig. I lĂžpet av ti sekunder var lillebror dĂžden nĂŠr i fĂžlge primalskrikene hans. LillesĂžster var hakk i hĂŠl. Da var det bare Ă„ begynne Ă„ prioritere igjen. Hva er viktigst Ă„ fĂ„ vaska? HĂ„ret eller resten av kroppen? Jeg har funnet ut at om jeg fĂ„r vaska ansiktet og rumpa minst Ă©n gang annenhver dag, sĂ„ skal jeg si meg fornĂžyd. SĂ„ nĂ„ sitter jeg her. Med begge puppene ute. Ingen deodorant, hĂ„ret i strikk, ingen fuktighetskrem. En tvilling har stumpa av, pĂ„ meg. En spiser fortsatt, med bĂŠsj i bleia. Men jeg har to perfekte bebiser, og rent ansikt og rumpe. Hva annet kan man be om? đ
Â
