Man-flu er ikke noe å spøke med. Jeg skal fortelle dere at jeg tror at det er vi kvinner som har skapt denne sykdommen.

Etter å ha vært alenemor i så å si ni år, så vet jeg hvordan det er å måtte karre seg gjennom sykdom og fortsatt måtte ta seg av et barn. Det vet jeg at mange kvinner også gjør, selv om de har en mann som burde vært skikket for jobben. Jeg, personlig, tror at mange av de kvinnene der ute som har slike menn kan takke seg selv. Hvis de for eksempel har vært sammen siden videregående, og han har fått livet servert på sølvfat siden da, hvordan kan man da forvente, når man får hus og barn og det som hører med, at mannen plutselig skal bli selvstendig? Og hvordan skal man kunne forvente noe annet enn forventning av oppvartning og endeløs omsorg når de blir syke? Jeg tror for eksempel ikke at menn som bor alene får man-flu, med mindre de fortsatt har en mor som kommer hjem til dem og vasker og lager mat. Bak enhver man-flu står en altfor snill kvinne. Jeg skjønner at det ikke er enkelt, og at jentene som traff sin utkårede på videregående heller ikke visste bedre. De trodde nok det var sånn det skulle være. Derfor tok jeg et bevisst valg, og gjorde alt i en helt annen rekkefølge. Jeg ventet heller til jeg ble voksen før jeg fant drømmemannen min. Jeg lot en annen kvinne ta seg av denne oppdragelsen, for så å la han godgjøre seg litt, til han var klar for overtakelse. Det skal sies at han er oppdratt av flotte foreldre også.

Det som er så fint med å finne drømmemannen i voksen alder, er at man er blitt moden og inteligent nok til å vite hvordan man ikke vil ha det. Mange har kriterier over hvordan man vil at drømmemannen skal være. Da tror jeg man må lete lenge. Jeg har lenge visst hvordan jeg ikke ville ha det. Dette er noe jeg har kommet fram til av erfaring. Jeg bestemte meg også for noen år siden at jeg aldri mer skulle drive med voksenopplæring. Skulle jeg ha en mann, så skulle han være ferdigutviklet når jeg møtte han.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Tilbake til det med man-flu. Jeg har ligget syk siden lørdag, og er først nå begynt å våkne litt til liv. Jeg har hatt vondt i halsen og hostet uten stopp. Jeg har til og med flyttet på eget rom, så jeg ikke skulle holde mannen min våken om natta. Jeg har syntes fryktelig synd på meg selv. På dagtid har jeg ligget på sofaen og ynket meg, blitt servert mat til alle måltider. Jeg har ikke gjort noe husarbeid. Jeg har måtte snakke ofte (de gangene jeg har hatt stemme) om hvor vondt jeg har hatt det. Jeg har til og med klynket i søvne, har jeg blitt fortalt. Det har føltes helt forferdelig. Det var midt oppi dette at det gikk opp for meg: Jeg har fått man-flu! Jeg, som ser på meg selv som en sterk og selvstendig kvinne, har ligget her og syntes synd på meg selv mens min mann har tatt seg av datteren min og husholdningen som den største selvfølge, fordi jeg kan. Dette hadde jeg aldri muligheten til da jeg var alene. Heller ikke med noen annen kjæreste jeg har hatt. Jeg har skutt gullfuglen!! Jeg har vunnet mannen som virkelig vet å ta seg av sin kvinne. Alle skulle vært så heldige at de hadde muligheten til å få man-flu av og til. Fordi man fortjener det.

Når vi snakker om menns helse: På lørdag arrangerer Movember Tromsø veldedighetskonsert på Driv. Det koster 200,- Kom kom!!

https://www.facebook.com/events/1451946631749746/?ref_dashboard_filter=upcoming

#mannenmin #silkesvarten #familie #perfucked #manflu #syk #movember